nedslaget.no


  

Ti år i konnets tjeneste
Enno den dag i dag e de fjerne stamma i verden
som høste konnet og mæl det med å slå stein imot stein...


Enno den dag i dag e de fjerne stamma i verden
Som høste konnet og mæl det med å slå stein imot stein
Sånn va det her å, i tusenår, før vi fainn opp motor og strøm,
De gikk seint å få melle ti grauten - ungan va svolten og grein.

Sekel ætte sekel forsvann – nå storveies utvikling fainns itj
Sjøl om steinan om senn vart flat og gnura imot kvarainner
Heilt konn vart melle te grautmjøl og brødmjøl som tida gikk,
De va ei storvinning, forstår dokk, da kveinnsteinan kom te lainnet.

Her te lainns finns det my vatn som vil ned ifrå alle fjell
Og vatnet har enorme krefta – en motor som itjnå kan stopp
Kveinnkailln vart utvikla, litt ætte litt, for å fang opp krafta frå bekken
Sånn vart det kveinn i kvar grend ette kvart, bøndern sto sammen om å bøgg dem opp.

For bøndern, mer enn nån annan skjønt tile det med å arbeid sammen
Den en hjalp den ander og så den trei, tesammen vart dem et grendalag
Samarbeidet va fødd i Norge, den første spira va sådd
Te det som skoill bli det vi kjenne som bondesamvirket i dag.

Avlingan voks, den litje kvenna med kvennkaill’n vart for lita
Det trengtes nå som va stør og sterkar te å ta unna haver og bøgg
Tanken om felles mølle vart sett ut i livet på bøgden
Konnbøndern kom og levert avlinga der dem va hemkjent og trøgg.

I nittentreogfemti vart ørkdalingan enig om å bøgg ei storveies mølle
Ho skoill ligg attmed Fannrem stasjon, mett i konnlandet, feitt og stort
Siloan voks og voks imot himmel’n, ingen ha tenkt sæ nå sånt
Det vart Orkla Mølne og Kornsilo – det va et storverk som va gjort.

Sia kom lass ette lass med konn ifra heile Ørkdal’n
Fra By og Ljøkjel og Fannremmen og Svorkmo og Solbu med
Skurtrøskar’n ha gjort sitt inntog, avlingan økt og økt
Et syn det va å sjå lang, lang kø tå traktora som ha konnet med.

Slik gikk det te; konn vart storindustri, men med lokale bønder i styre og stell
Ættekommera tå alle dem som bøgd kveinn attmed elve og bekka
Slik gikk det te at matmora fikk mjølet i påsså på butikken
Og slapp å hold rede på konn og mjøl på buret i kista og sekka.

Men konn va itj berre for menneska lenger, te folkmat vart slett itj alt
Snart va produksjon av dyrefor den størst industri’n totalt
Kraftfor va slett itj bær’ kraftfor med én sort for ku og for gris,
Nei, snart vart det speslialisert ætte årstid kå dyra skoill spis…

Norgesfor, ti år i år, vart danna i nittifem
Som ei skute med bønder ved roret på bondesamvirkevis
Norgesfor-kjeden vart viktig, forskning vart brukt for å finn ut
Kå som va likast foret om vinter’n og om såmmår’n for ku og for gris.

Ti år ha endra my, ensilering ha vorte et daglig begrep,
Det samme ha hoinnfor og tilskuddsfor, og mineralgjødsel, dokk vet…
Hygieneprodukter og plantevern, kraftfor på utallige måta
Te kryttyr og småfe og fjørfe og hoinn – te dyr med mang slags låta

Snart bli det kanskje sånn at kvar ku og gris, kvar elghoinn og ainnkvar høn
Får spesialmeny fra Norgesfor for å melk mer, bli feit eller skjønn
For å få te lammkjøtt som smake godt, for å gjør geita sprek og fin
Så spesialtepassa kan foret bli i vår moderne tid, i en verden som e din og min.

Norgesfor vesst itj dem nå om, dem som knust konnet te mjøl
Men på sett og vis va det Norgesfor dem bruka for å berg sæ sjøl
Oinna svolten som lurt sæ roindt veggen, som alltid låg der og venta
Men konnet, gudslånet kailla, ga lindring fra hunger’n, gudslånet ga dem att grøde med store renta.

Te lykke, aill dokk i Norgesfor, med ti år i konnets tjeneste
Te lykke med forskning og vitenskap i hvert fall i de ti neste
For gudslånet gi den dag i dag, slik det ga dem som levd før i verden
Grøde og trøgghet, minnes det, dokk som e med på Norgesfor-ferden.

Prolog til 10-årsjubileum i Norgesfor 2004
ført i pennen av Anne Mari Svinsaas.


Tilbake
 



   


















Meldal Håndballklubb





grytting.no